Flor, Porkert & Solheim: Rakkelhøns på Sørlandet

HVA SKJER MED STORFUGLEN PÅ SØRLANDET?

Arne Flor, Jan Porkert og Roar Solheim

 

Rakkelhanen er en underlig fremtoning. Den er en hybrid (bastard) mellom storfugl og orrfugl, og framkommer nesten utelukkende ved at ei røy lar seg parre av en orrhane. Rakkelhanen er litt mindre enn en tiur. Vekten ligger på 3 - 3,5 kg. Nebbet er svart. Over øyet har fuglen en oppblåst rød kam, som er veldig lik orrhanes, men litt mindre. Halefjærene er kortere enn hos tiuren, men har mindre forskjell i lengden mellom de mellomste og ytterste fjærene. Derfor blir halevifta lavere og litt flatere, når den er slått ut. Rakkelhanene er flotte fugler i sin skinnende lillaglinsende fjærdrakt. De har også orrhanens hvite vingeflekker i tillegg til albueflekken. Spillyden er støtvise rapelyder, som ligner på skarrende r; RRR  RRRR  RRRRRRR. 

Bastarder som rakkelhøns er vanligvis sjeldne i naturen, men på Sørlandet forholder det seg annerledes. Våren 1992 ble den første rakkelhanen observert på en orreleik i øvre Landvik i Grimstad kommune. Arne Flor hadde fulgt denne leiken i noen år, og dette året opplevde han for første gang en spillende rakkelhane. Mens orrhanene spilte i sentrum av leiken, hadde rakkelhanen sitt eget spill i utkanten av leiken. Den var da aldri i noen konfrontasjon med orrhanene. Det pussige var at tre røyer oppsøkte leiken i solrenninga. Alle var svært opptatt av rakkelhanen. Flere parringen mellom rakkelhanen og røyene ble observert, og to av dem ble dokumentert på video. Videodokumentasjonen viste seg å være den første dokumentasjon av viderekryssing av rakkelhane i naturen. Etter at dette opptaket ble vist på TV, ble Jan Porkert fra Tsjekkia med for å studere fenomenet nærmere. Siden 1995 har også Roar Solheim ved Agder naturmuseum deltatt i studiene av rakkelhønsene på Sørlandet. Sammen forsøker vi nå å følge utviklingen på noen orrfugl- og storfuglleiker med spillende rakkelhaner. 

I 1993 spilte hele tre rakkelhaner på orreleiken i Øvre Landvik. Dette året ble det ikke sett røy på leiken. Men på grunn av få observasjonsdager på leiken dette året, skal en ikke se bort fra at det kan ha vært røy innom leiken. Rakkelhanene hadde derimot overtatt sentrum av leiken, så nå var orrhanene redusert til «statister» på sin gamle leik. Hver rakkelhane hadde sitt revir. Disse revirene kan beskrives som tre sektorer ut fra et punkt. Paringstedet fra 1992 lå i sektoren til rakkelhane, som vi valgte å kalle nr. 1. Dette var den mest dominante fuglen. Orrhanene etablerte seg i utkanten av leiken, men var inne i sentrum av orreleiken i solrenningsspillet. Grunnen til at rakkelhanene tillot orrhanene å spille i sentrum skyldes nok at det ikke var høner på leiken. Ellers så spilte de i trærne eller lyngvegetasjonen, for ikke å bli angrepet av rakkelhanene.

Også i 1994 var det tre rakkelhaner på leiken. Den dominerende nr. 1 kontrollerte fremdeles sektoren med parringstedet. Da ei røy besøkte leiken 1. mai, ble det observert flere kraftige kamper mellom rakkelhanene. De tolererte ikke at orrhanene kom i nærheten av sentrum av leiken. Hver gang røya slapp seg ned på marka ble det en utrolig kamp mellom rakkelhanene, og mellom rakkelhaner og orrhaner. En fikk inntrykk av at «alle var mot alle». Røya holdt seg på leiken i flere dager. 5.mai kl. 6.34 fotograferte Porkert en parring mellom røya og rakkelhane nr. 1.

Våren 1996 fant vi tre spillende rakkelhaner på en tiurleik ca. 4 km i avstand fra orreleiken , som det samme året spilte to rakkelhaner. Fra 1992 til 1994 er det i nærheten av disse to leikene skutt 2 rakkelhaner. Våren -97 fant vi enda en spillplass ( orreleik) , hvor det også spilte minst en rakkelhane.  I tillegg har vi fått melding om ytterligere 2 rakkelhaner som er skutt i Birkenes ( nabokommune) og en i Gjerstad/Åmli. I alle tilfellene trodde jegerne at de hadde skutt ungtiur. Våren 1996 kom det melding fra Buskerud om observasjon av rakkelhane i nærheten av en leik. Flere rakkelhaner skal også være sett på en leik i Østfold. Men de fleste observasjonene kommer fra Sørlandet. 

Hvorfor så mange rakkelhaner?

Rakkelhanene er et resultat etter røyer som har oppsøkt og latt seg pare av orrhaner. Hvorfor oppsøker så røyene hannfugler av feil art? Svaret ligger trolig i den generelle utviklingen av tiurleikene på Sørlandet. Av en hittil ukjent årsak har det de siste årene blitt færre tiur enn røy. I mangel av tiurer oppsøker røyene orrhaner under parringstiden, med rakkelhøns som resultat. En høy forekomst av rakkelhaner er følgelig et sterkt signal om at storfuglbestanden er i ferd med å forsvinne.  

Fra omkring 1972 registrerte Valeur en nedgang i storfuglbestanden på deler av Sørlandet. Etter en oppsving på midten av 80-tallet, har vi registrert en jevn nedgang i bestanden av tiurer på storfuglleikene, mens andelen av røy har vært noenlunde konstant. På en av leikene var det kun èn tiur tilbake, mens det var over 12 røy der våren 1992. En annen leik var tom for tiur. Denne markerte nedgangen i tiurbestanden har skjedd i ei ca 50 km «stripe» langs kysten.

Høye forekomster av rakkelhøns er kjent fra tidligere tider. Mellom 1880 og 1920 ble tiurene utsatt for hard vårjakt i Østerike/Bøhmen. Mangel på tiur førte til at røyene oppsøkte orreleiker, med høy forekomst av rakkelhøns som resultat. I Sverige skjedde det samme omkring 1820. Økt vårjakt på tiur ga økt antall av rakkelhøns.

I Østerike/Bøhmen og i Sverige skyldtes tiurmangelen selektiv jakt på hannfugl. I Norge har vårjakt vært forbudt siden midten av århundret, og de fleste steder på Sørlandet har folk i tillegg unnlatt å jakte storfugl i forsøk på å verne en sparsom bestand. Storfuglens tilbakegang på Sørlandet i dag må derfor søkes i andre faktorer enn jakt.

Storfuglens problemer skyldes trolig en økt dødelighet hos tiurer. Som kyllinger har tiurene i en periode en langt større vektøkning enn røyene. Tilgang på næring og/eller næringens kvalitet kan derfor være en nærliggende faktor. Slik endring kan igjen skyldes ulike årsaker. Hogst av gammelskog og drenering av myrer og sumpskog kan medvirke til redusert næringstilgang for storfuglkyllingene. Hvis dette er en årsak, burde en imidlertid kunne forvente økt forekomst av rakkelhøns også i andre deler av landet hvor storfuglområder er utsatt for kraftig hogst. Dette ser ikke ut til å være tilfelle. 

Sist vinter offentliggjorde Norsk institutt for jord og skogkartlegging tall som viser at det står dårlig til med deler av barskogen på Sørlandet, og at skogen blir dramatisk sykere. Enkelte plasser er hvert fjerde grantre skadet, og deler av disse skadene er sannsynlig relatert til luftforurensingen. Det er godt dokumentert at de kystnære delene av Sørlandet er tungt belastet med sur nedbør. Mye tyder på at den sure nedbøren påvirker deler av mikrolivet/insektlivet i skogen eller i kantvegetasjonen til myrene. På denne måten ødelegges beiteområdene til kyllingene, som i en periode er helt avhengig av å finne animalsk mat. Hogst og drenering kan ytterligere forsterke den negative virkningen av disse forholdene.

I Mellom-Europa i bl.a. Tsjekkia ble det en stor forekomst av rakkelhøns, i en periode fra 50- til 80-tallet, da storfuglen og orrfuglen døde ut. Dette skjedde samtidig med omfattende skogsdødskader i fjellområdene i både Tyskland og Tsjekkia. 

Rakkelhanene kan være fertile.

Når rakkelhaner finnes, foretrekker røyene disse som parringspartnere fremfor orrhaner. Forsøk med viderekryssing av rakkelhaner og røy utført på Boda forsøksstasjon i Sverige av Nils Høglund en gang på 1950-tallet, har vist at slik parring kan gi avkom. Dette er også dokumentert gjennom undersøkelser av et stort antall skinnlagte hybrider i museer rundt om i Europa. I tillegg finnes det vitenskaplige notater fra kronprins Rudolf av Østerike fra 1883 som selv skjøt rakkelhøns under jakt. To av disse var trolig en 3. generasjonskryssing (disse F3 hybridene er svært lik en tiur, bortsett fra enkelte trekk). Siden 1993 har vi derfor lett etter avkom fra parringene i 1992 og 1994, men hittil har vi ikke funnet slikt avkom.

Enkelte museumsskinn tyder på at tilbakekryssing kan skje i flere ledd. Avkom av slike kryssinger vil etterhvert ha stor likhet med storfugl, og vil følgelig lett bli oversett.

Gi melding om rakkelhøns.

Vi er svært interessert i å få rapporter om forekomster av rakkelhøns, og spesielt skutt fugl. Ta vare på slik fugl ved straks å fryse dem ned. Vi er takknemlige dersom vi kan få undersøkt fuglene hele, og understreker at dette ikke er til hinder for å ivareta kjøttet for konsum. Observasjoner eller melding om rakkelhøns i jaktutbyttet kan sendes / ringes til Agder naturmuseum, Postboks 1018, 4602 Kristiansand, v Roar Solheim. For mer info. kontakt (e-post) . 

---------------------------------------------------------------------------------

- Artikkel og bilder er gjengitt med tillatelse.
- Tilbake til www.TheTroutBum.com eller lukk vinduet