- etter gjetingen

(Jeg har oversatt noen utdrag fra en artikkel her, det som går på bruksegenskaper og arbeid. A.B)
av Arlet Møllerud.

I 1892 avholdt Club de Chien de Berger Belge, sammen med den Belgiske Collie Klubb, en gjeterhundprøve på sau - den første af det slaget i det kontinentale Europa. Ikke overraskende var alle deltagerne profesjonelle gjetere. Men antallet av sau og dermed behovet for gjeterhunder ble mindre og mindre, og det var klart at man måtte dinne på andre prøver for å utnytte og opprettholde de belgiske gjeterhundenes naturlige anlegg. Så tidlig som i 1899 hadde man utarbeidet et dressurprogram som inneholdt blandt annet følgende øvelser: Dekk, fri ved fot, bevoktning av gjenstand, apportering (også fra vann), loddrett klatresprang, lengdesprang, forbud mot å gi hals, vegring mot godbiter og forsvar av føreren.

I 1903 avholdt man i Mechelen de første brukshundprøver for belgiske gjeterhunder, med blant annet høydesprang (1,90 m), lengdesprang (3,60 m), forsvars- og angrepsarbeid og individuelt arbeid. På en prøve i 1906 sprang en Groenendael, Djeck, 2,85 m i høyden og 5,00 m i lengden. Det var likeledes i 1906 at figuranten for første gang brukte en beskyttelsesdrakt. Før dette tidspunkt hadde alle belgiske gjeterhunder munnkurv på for å unngå skader på figuranten. I prøver hvor flere brukshundraser deltok, er det belgiske gjeterhunder som overlegent vinner. I årene 1908-1914 er det en Groenendael, Jules de Moulin som vinner både verdensmesterskapene og de internasjonale prøvene for bruks- og politihund som avholdes i Paris. Men det var ikke kun Jules som utmerket seg - bare se på resultatene fra 1912:

Men til tross for at den belgiske gjeterhund viser seg å være alle andre brukshundraser overlegen, er det mange belger eiere som vender seg bort fra "Ring" arbeidet, som "robotiserer" hundenen for mye. I stedet velger de å gå inn for sporprøver (med spor og identifikasjon), fordi den slags prøver utnytter hundens anlegg og intelligens mye bedre.

Belgiske gjeterhunder har en særdeles utmerket luktesans og antallet av klubber som beskjeftiget seg med mark- og sporprøver for belgiske gjeterhunder ble større og større. I 1909 avholdt "Societé Nationale pour 1'Amélioration du Chien de Berger Belge", i byen Lierre, således den første allround prøve som inneholdt lydighet, angrepsarbeid, spring og jakt- og sporprøver. La oss se hva Hr. Sodenkamp, liebhaber av "riktige" jakthunder, mener om belgiske gjeterhunders luktesans:
"Man hadde fortalt meg at det fantes i Lierre en gruppe sportsmenn, som brukte deres belgiske gjeterhunder til jakt på harer, kaniner og fasaner. I min innbilskhet som elsker av stående fuglhunder, spaniels og engelske retrievere, trakk jeg på skuldrene og avslo flere invitasjoner til å delta i en jakt sammen med belgiske gjeterhunder, fordi jeg ikke ville være nødt til å iaktta en latterlig prestasjon og tilkjennegi min urokkelige mening...Etter å ha tilbrakt noen timer med belgiske hyrdehunder, har jeg helt forandret mening, og jeg er ennå ikke kommet over dette sjokket...Jeg har sett belgiske gjeterhunder i den beste pointer- og setterstil gjennomgå eng og lyngmarker, under ugunstige betingelser (medvind) for så i full fart å vende omkring og finne små, skjulte gjenstander som hansker og punger og apportere dem i full galopp over 200-300 meter. Jeg har sett markprøver for stående fuglhunder og spaniels, og jeg viker ikke tilbake for å påstå, at hvis disse belgiske gjeterhundene fikk lov til å delta i disse prøver, ville de slå selv de beste jakthunder."

I 1914 var det så to Groenendaeler, Lary (tispe) og Zig (hannhund) som satte rekord i "kaldt" spor. Sporområdet var en rekkefølge av kratt, skog og gressganger, gjennomskåret av kløfter, steinete områder og en bekk. Lary tilbakela et ca. 3 km langt og 10 timer gammelt spor på akkurat 60 min, mens Zig brukte 12 minutter på et tilsvarende, men kun 1 time gammelt spor. Både Lary og Zig identifiserte "forbryteren" (sporleggeren) som avslutning på sporarbeidet.

I begynnelsen av det 20. århundre var det mange byer i Belgia som hadde sin egne politihundtjeneste. Og det var mange belgiske gjeterhunder som ble brukt av politiet, blandt annet som sporhunder i mellomkrigsårene. De mest kjente var nok Crigga og Mascotte du Tigre Royal. Disse to Malinois tispene sporet seg fram til mange etterlyste personer.

Den største ære ble vist en Hollandsk Tervuren hann, Albert. Han ble etter sin død i 1922 minnet med en statue i Amsterdams Oosterpark. Albert hadde en fremragende karriere som sporhund i det Amsterdamske politi og han fant fram til mer enn 200 "etterlyste" personer.

Jobber fortsatt i dag disse hundene...

	Pictures from: http://home.wanadoo.nl/carbonblack/HTML/Joy/Joy-Start.html http://hem.passagen.se/kuhne/ http://belgshep.com/ http://www.geocities.com/Petsburgh/1285/ http://www.mondioring.ch/eindex.html http://www.thetroutbum.com