 |
|
|
 |
 |
 |
|
|
 |
Jakt iNorge
---- Reinsjakt ----
Den norske reinsjakta er kanskje en av verdens mest eksklusive og fine jakter. Den er for det første eksklusiv i den forstand at det ikke finnes særlig mye rein rundt omkring i verden, men også fordi denne jaktformen - oppe i høyfjellet på kanten av eksistensminimummet - innebærer noe av det nærmeste man kan kalle en urjakt. Reinen er perfekt tilpasset sine omgivleser - den begynner ikke engang å riste på seg for å holde varmen før graderstokken synker til - 40°C. Og de lever i de samme uberørte omgivelsene som de har gjort i tusener av år - og vi jakter på dem omtrent slik de gjorde for tusener av år siden, selvsagt med unntak av moderne rifler. Og hvor fin denne jakten er vet bare de som selv jakter rein. |
|
||||
Arve H. Brun |
|||||
|
|
|||||
|
|||||
|
En fin dag i reinsfjellet. Teltliv og jakt
hele dagen... Været er jo ikke alltid så fint som på dette bildet. Det kan være sol på morgenen og kald snøstorm bare timer senere - og tilbake igjen på et øyeblikk. |
André Brun i Finndalen |
|
|
|
|
|
Arve med en av de største reinsbukkene jeg
noen gang har sett. Skutt i Skjåk.. Reinstammen i Ottadalsområdet har av de største og sunneste reinene i Norge. |
Arve H. Brun |
|
|
|
|
Her ved teltplassen på nedsiden av Gråhø, Finndalen. Her har vi teltet i mange år og det er et fint utgangspunkt for jakt - Gråhø i umiddelbar nærhet, én time inn til Skarådraget og steinflyene ligger heller ikke "så langt" unna. |
Teltplassen |
|
|
|
| En jaktsituasjon i reinsfjellet kan vare i flere timer - dét er spesielt med reinsjakt. Fra dyrene skimtes i horisonten begynner spenningen. Man plasserer seg riktig i terrenget ettersom hvor man antar dyrene vil trekke. Og nar man er så heldig å komme i en egnet situasjon der dyrene er rolige, så må man finne rett dyr og rett øyeblikk. Ja, det kan gjerne være full spenning en halv dag! På en måte er det et anti- klimaks når det fine dyret først er felt... |
|
André Brun |
|
|
|
|
 |
Arve og Ulv etter en fin dag i
reinsfjellet.
Her bærer Ulv 12-14 kg. Man skal imidlertid være forsiktig med å laste for mye i kløven, men som en tommelfingerregel kan en hund med god fysikk/kropp som er GODT trent bære ca. 1/2 sin egen kroppsvekt over lengre tid. |
|
|
|
|
Kjøttbæring fra året før. Ulv bærer sin del av reinen ned fra fjellet. Alle som har vært på reinsjakt vet at 10 kg. "avlastning" på sekken er forskjell som natt og dag. |
|
|
|
|
Erling, Arve og Varg med en meget fin reinsbukk. Skutt i området Ottadalen Nord/ Sjåkfjellet. |
|
|
|
|
Kjøttbæring, men her ei pause. Arve og Ulv nyter utsikten før den siste etappen ned fra fjellet. |
|
|
|
Reinen på Svaldbard er anerledes enn på
fastlandet. De har kortere bein og en rundere, fetere kropp. Arve tok dette bildet da han jobbet med å bygge flyplassen på Svaldbard. |
Svalbardrein |
|
|
|
|
Finndalen, jakta 2000. Ulv værer reinen
lenge før vi ser dem i kikkert. For den som er kjent i Finndalen: Vi gikk opp på framsiden av Gråhø da Ulv fikk veret av rein. Senere, da tåka lettet rundt Skartind, så vi en flokk på et par hundre dyr på tur opp Skardådraget. Under flere episoder veret han reinen lenge før vi hadde mulighet til å se dem. Det var også en annen jeger som hadde med seg elghunden sin. Kanskje får den eldgamle tradisjonen med hund på reinsjakt en ny renessanse? |
Ulv i Finndalen |
|
|
|
|
|
Arve og reinsflokken, 300-400 dyr i horisonten. |
|
|
|
Reinsjakt handler mye om gåing - gjerne i 10-12 timer om dagen - men kanskje først å fremst handler det om å bruke kikkert og å plassere seg på fine naturlige trekkruter i terrenget. |
Finndalen |
|
|
|
| Vi stopper ofte for å se etter rein. Det er jo slik at i et område som "er tomt for rein" kan det med ett være en flokk på et par hundre dyr. "Reinen kommer ut av intet og forsvinner ut i intet". For flokken kan gjerne ligge i et søkk i terrenget - først når den reiser seg og trekker blir de synlige. |
|
|
|
|
|
|
|
|
André og Ulv . |
|
| Arve har skutt ei fin semle. Tross i mager vegetasjon er reinene velfødde og fine nå på høsten. |
|
|
|
|
Her er vi på Steinflyin, ca 1800 m.o.h. Det høyeste punktet i terrenget er Skartind (1890 m.o.h) hvor jeg har stillet på rein i flere timer. |
Steinflyin |
|
|
|
|
Ei pause ved Gråhøbua - også kalt "gribbehiet". |
|
|
|
Hvis du ser nærmere på bildet er det ikke mye vegetasjon og mat for reinen. Men det finnes - ja, til å med små blomster som klorer seg fast mellom steinene. Her: Ca. 1800 m.o.h. |
|
|
|
Hjemme igjen til vårt sted i Vågå |
|
|
